Mer om Muhammed

Den relativt kjente norske bloggeren Vampus har startet en aksjon hvor hun oppforedrer norske bloggere til å publisere bilder av Muhammed, visstnok for å markere støtte til ytringsfriheten.

Dette er en aksjon jeg ikke har tenkt å slutte meg til.

Jeg er for ytringsfrihet, og kanskje til og med ytringsfrihet uten juridiske begrensninger. Ønsker jeg en lov som kan sette en stopper for at Vampus eller andre publiserer bilder av Muhammed? Nei! Eller andre ytringer som oppfattes støtende på en gruppe? Nei! Mener jeg likevel at Vampus, Jyllands-posten og Magazinet burde avstå fra slike ytringer? JA! Selv om vi har en frihet så har vi ansvar for å bruke den friheten på en måte som gjør verden til et bedre sted. Jeg tror ikke verden blir et bedre sted av å man går inn for å støte andre mennesker.

Norske myndigheter skal ikke beklage publiseringen av tegningene, for hvis man beklager noe så tar man på seg et ansvar for handlingen. Norske myndigheter har ikke ansvar for norske borgeres ytringer, og heller ingen myndighet over disse. Derimot burde norske myndigheter ta et politisk standpunkt til denne handlingen og ytre dette standpunktet overfor omverdenen. Personlig ville jeg hatt svært lite problemer dersom regjeringens standpunkt var noe sånt som 'disse menneskene er tullinger og representerer ikke den norske befolkning'.

Samtidig er følgende klart: når disse ytringene først har funnet sted, må vi passe på å forsvare deres rett til ytringsfrihet. Trusler om vold og drap er ikke akseptabelt, og det skal det norske samfunn stå samlet mot. Derimot er muslimer verden over i sin fulle rett til å boikotte danske/norske varer dersom de skulle ønske det. Det er i såfall yttrykk for deres ytringsfrihet.

Men tilbake til Vampus' aksjon for å få norske bloggere til å legge ut tegningene av Muhammed. Jeg kan ikke fatte hva man ønsker å oppnå med en slik aksjon. Vampus skriver:


"Vi støtter ytringsfriheten, men den medfører også forpliktelse til ikke å skade eller såre andre," sier lederen for Islamsk Råd Norge Muhammad Hamdan. Feil. Ytringsfriheten kan ikke begrenses ut fra et så subjektivt grunnlag.


Etter min mening treffer lederen for Islamsk råd spikeren på hodet. Det er ikke noe subjektivt i hans utsagn, det er kanskje noe av det mest objektive som er blitt sagt i denne debatten. Trenger jeg virkelig å referere til Kardemommeloven for å tydliggjøre hvor almen denne regelen er? "Man skal ikke skade andre,
man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil". Dette er ikke en juridisk forpliktelse, men handler om vanlig folkeskikk. Hvis man vet at noen bli lei seg av en ytring, så går man rett og slett ikke inn for å ytre dette hvis det ikke er helt nødvendig.

Jeg mener ganske enkelt at det ensidige fokuset på ytringsfriheten blir for enkelt. Ja, vi har og skal ha (full) ytringsfrihet, men nok en gang: med enhver frihet følger et ansvar. For meg dreier våre forskjellige friheter seg like mye om evnen til å legge bånd på seg selv, bedrive selvsensur og det å la være å bruke friheten sin nå det er det mest fornuftige.

Vampus skriver også:


"Vi forhandler ikke med terrorister i en flykaprings- situasjon, men er villige til å kaste våre prinsipper over bord mot regimer som undertrykker millioner av mennesker? Skal vi være solidariske med den undertrykte befolkningen eller med deres diktatorer?"


Tror Vampus virkelig at hennes aksjon gavner de som kjemper for demokrati og ytringsfrihet i f.eks. Midtøsten? Går det virkelig an å tro at vi gjør deres jobb enklere ved å holde på slik hun gjør? Jeg forstår ikke tankegangen. Slik jeg ser det så oppnår hun kun å vise frem ytringsfriheten på sitt verste, hun viser for all verdens muslimer hvor ille (etter deres mening) det kan gå når myndighetene ikke kan bedrive sensur. Hver gang noen heretter tar til orde for ytringsfrihet i Midtøsten så vil alle tilhørere ha i bakhodet hvordan yringsfriheten kan misbrukes.

Dersom man skal slå et slag for ytringsfriheten så må man, etter min mening, gå foran med et godt eksempel og vise frem ytringsfriheten på sitt beste. Man må vise frem et samfunn hvor ytringsfriheten benyttes på en måte slik at mennesker med forskjellig politisk, ideologisk, religiøst standpunkt kommer sammen og gjennom saklig og nøktern diskusjon finner frem til felles løsninger som alle kan leve med. Vi må vise frem et samfunn hvor mennesker tar ansvar for sin frihet og ikke benytter den til å skade andre, men heller bruker den til å skape dialog og forståelse på tvers av religiøse og politiske grupper. Ja, det høres ut som en ønskedrøm, og det er en uendelig vanskelig oppgave, men å forfalle til den type demonstrasjonsytringer som Vampus og andre nå gjør bedrer ikke ytringsfrihetens kår.

Kanskje det er noe å lære om det norske samfunnet i dette. Hvorfor er toleransen for, og ønsket om, statlig styring og regulering så stor som den der? Hvorfor aksepterer vi at det offentlige har såpass stor kontroll over livene våre? Kanskje det kan være fordi alt for mange mennesker i dette samfunnet bruker sin frihet uten tanke på fellesskapet? Kan det være mulig at det viktigste i kampen for mer frihet er å benytte sin frihet på en ansvarlig måte? Tror jeg må tenke litt mer på dette...